stine elize gaassand

Tiden Flyr

  • Skrevet 19.10.2015 klokka 19:31
  • Kategori: Blogg

God kveld! ♥︎

At det er mandag igjen idag er noe jeg ikke helt klarer å forstå. Tiden fra torsdag til idag har virkelig flydd avgårde, som all annen tid egentlig. Siste månden føler jeg har flydd forbi på et lite blunk. Jeg kom jo nettopp inn hit, og nå er det bare to uker igjen. Skremmende tanke egentlig. Hvor blir tiden min av? 

Helgen har jeg tilbragt hjemme i Bergen med min fine familie, og det er godt å være litt hjemme igjen. Rart å tenke på at jeg flytter tilbake nå om to uker. Det er en god stund siden jeg har bodd hjemme med hele familien, men jeg gleder meg. Det skal bli godt å ha en så god familie rundt seg og ikke i et annet land som det har vært de to siste årene. Men ja, helgen hjemme har flydd forbi og nå sitter jeg tilbake i sengen min på Modum. Tok natttoget opp hit i natt, og det var et stk meget trøtt jente som gikk av på togstasjonen her. Minimalt med søvn og en korsrygg som virkelig ikke vil samarbeide med meg så uken kunne ha startet bedre, men da vil det forhåpentligvis bare gå oppover herfra og uken bli finfin! Satser på det hvertfall, tanken er å dra til Oslo i helgen igjen, kan ikke gi helt slipp på den beste byen i Norge, så blir nok mange turer over fjellet fremover! 



Nå når jeg var hjemme fikk jeg også pakket opp litt snips som var kommet i postkassen til meg. Det er jo ikke til å legge skjul på at jeg er kanskje over middels glad i sminke og trening! Så i posten lå det en ny sminkekost fra Real Techniques, Highlighter/Skimmer Mary-Lou Minizer fra the Balm og nyeste utgaven av ShapeUp. En finfin pakke med andre ord. Både Sminkekosten og skimmeren sto virkelig til forventningene! At jeg ikke har klikket det hjem før er et under. Har tidligere brukt en flytende skimmer fra GloMinerals, men denne fra the Balm passet virkelig meg mye bedre! Lettere å ta på og la seg finere på huden syns jeg. Skal vise dere i et sminkeinnlegg som kommer i løpet av uken satser jeg på. ShapeUp har jeg også plukket med meg fra butikkhyllen titt og ofte, så mye bedre at det havner i postkassen en gang i mnd syns jeg! 







Nå skal jeg sette meg godt til rette og skrive videre og ferdigstille en del litt dypere innlegg jeg håper på å få ut denne uke. Skal bruke siste tiden her godt til å skrive, mens jeg er  boblen. Så håper det blir noen gode tekster ut av det. 

Hvordan har deres helg vært? 

-loveLitz

Et nytt kapittel

  • Skrevet 13.10.2015 klokka 18:53
  • Kategori: Blogg

God kveld! ❤️

Jeg må starte med å si tusen takk for tilbakemld på forrige innlegg. Har fått mye støttende ord og tanker og det varmer mye! Har skrevet mange like innlegg og innleggelsen del 2 og 3 kommer iløpet av denne og neste uke. Har tenkt mye på dette med bloggingen og har så mye tanker og meninger som vil ut så har virkelig tenkt å få det til nå. Spesielt nå når jeg er her på Modum så har jeg mye tid og håper jeg får brukt mye ev tiden på bloggen. 

_____________________________________________________________________________________________________________________________

De to siste dagene her nå har vært ganske så tung, med mye ambivalens og lite motivasjon. Er på en måte som djevelen og engelen som sitter på hver sin side av hodet mitt og drar i hver sin retning. Og siste dagen har vel djevelen hatt litt overtaket. Men jeg må bare fokusere videre fremover og gjøre kloke og rette valg. Jeg er her for en grunn og må ta et oppgjør hver eneste dag. 

Har skrevet en del innlegg nå siste dagene, så regner med det blir updates 1- 2 ganger om dagen fremover nå, så håper dere henger med! Gi meg gjerne tilbakemld på hva dere ønsker av innlegg og spørsmål om dere har det. Et av mine mål på lang sikt er å hvertfall kanskje kunne hjelpe en som er på vei i feil retning og vise at det er mulig å kjempe en kamp! 

Nå er jeg nettopp ferdig med en fin treningsøkt. Kjørte styrke på armer idag og avsluttet med dødens gerilja-intervaller. Så nå strømmer endorfinene til. Resten av kvelden skal brukes til å være litt sosial her og se fotballkamp ikveld, HEIA NORGE!






                             It looked like the world was covered in a cobbler crust of brown sugar and cinnamon 

 

- LoveLitz

Innleggelsen del en

  • Skrevet 11.10.2015 klokka 20:35
  • Kategori: Blogg

Planen var klar, 3.november var datoen. Jeg skulle klare det til da. Jeg skulle gå ned de 6-7kg innen da. Jeg hadde 3mnd på meg, det skulle jeg klare. Da hadde jeg sikkerheten min. Da kunne jeg gå opp igjen de kiloene under innleggelsen. Da var jeg sikret. Da trengte jeg ikke se for stygge tall. Joda, tallene kom til å være stygge, men ikke så stygge. Jeg kunne klare å takle de litt bedre. Det var planen min.

Brått endret planen min seg. Jeg fikk en tlf. Det var en ledig plass. Uten å tenke sa jeg ja. Det var ren refleks, jeg tror ikke jeg visste helt hva jeg sa ja til. Det var underbevisstheten min som snakket. Jeg registrete ikke hva jeg sa engang. Det kom i ettertid. Sikkerhetsnettet mitt ble borte. Hvordan i alle dager skulle jeg klare å gå ned 6-7kg på så kort tid? det gikk ikke?

Jeg ble innlagt som overvektig(les:normalvektig), jeg som normalvektig er overvektig i mine øyne. Innleggelsen var beintøff. Jeg sov de første 3 ukene, kroppen min var helt nedkjørt. Jeg hadde jobbet den ned i grus siste måndene. Den var så sliten, men jeg hadde ikke tillat meg selv å være sliten. Jeg hadde levd uten å leve. Jeg hadde kjørt kroppen min ned uten å kjenne på det.

Da jeg ble innlagt skjønte kroppen fort at her, her kan jeg slappe av og da brøt den helt sammen. Alt av energi (overfladisk energi vel å merke) var borte. Musklene tok seg en pause. Kroppen kunne endelig slappe litt av, hodet var det verre med. Det var beintøft. Kroppen ville ikke lenger høre på hodet mitt, jeg var sjanseløs.



Jeg hadde levd på overflaten så lenge. Levd med vann opp til haken. Akkurat klart meg gjennom dagene uten å drukne. Akkurat klart å puste nok til å overleve. Jeg hadde levd utenfor min egen kropp. Gjort ting på autopilot. Kjempet så hardt for å ikke slippe hodet under vannet. Kjempet så hardt for å klare meg på overflaten. Pusten hadde vært kort, i øvre del av brystet, men akkurat nok til at jeg kom meg igjennom dagene. Akkurat nok til at jeg ikke druknet. For jeg visste at om jeg lar den gå lenger ned, da drukner jeg. Da drukner jeg i følelsene mine, så da er bedre å ikke dykke ned å kjenne på dem. For om jeg slapper av å lar de komme for, selv bare for en liten stund, må jeg kjenne på dem. Og om jeg tillater meg selv å kjenne på noe, da raser alt sammen. Da synker jeg til bunns. Da er er ikke kreftene der. For kreftene har jeg brukt opp på å holde meg over vannet. Dukker jeg under i et par sekund, vil jeg ikke ha krefter til å komme meg opp igjen. Jeg vil ikke ha krefter til å klare å stå imot følelsene mine, så da føler jeg ikke på dem.

 

Når man lever sånn på overflaten, med vannet opp til haken, da føler man ikke på noe for da er alt fokuset på å ikke falle under, selv ikke for et lite sekund. Det som skjer da, det er at kroppen nekter å føle på ting, og det er godt å ikke føle på det vonde, men om man slår seg av på den måten å bruker alle kreftene på å ikke føle så slår man ikke bare av det vonde. Det er umulig å slå av bare de vonde følelsene. Det går en liten stund. Men jo lenger inn i triksene man kommer slår man av alle de gode følelsene også. Jeg mistet det gode like mye som jeg mistet det vonde. Sorg var borte, men det var også glede. Smerte var borte, men også humor. Alt av følelser var borte når jeg holdt hodet akkurat over vann på den måten.

 

Da jeg ble innlagt var det som å dukke ned. Og i 3 uker var jeg under vannet. Kroppen merket at det var lov å føle. Så den følte. Kroppen merket at det var lov å være sliten, så det var sliten. Det resulterte i en kraftig flodbølge etterhvert. Følelsene kom i tide og utide, da aller helst i utide. Jeg kunne begynne å grine over at laderen min var falt ut. Den minste lille ting vippet meg av pinnen. Men etter en stund senket vannet seg. Hodet mitt, halsen min og halve brystet var plutselig over vannet. Jeg kunne puste igjen. Og jeg kunne puste dypt?.

 

 

Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente på 22 som bor i Bergen. På denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8år. Jeg studerer ved NiH til å bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle å komme i form! Er veldig glad i å eksprimentere på kjøkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits