stine elize gaassand

Vippefin igjen

  • Skrevet 30.01.2015 klokka 23:31
  • Kategori: Blogg

Hei stinger! ♥︎

Igjen m jeg starte med takke meldinger jeg har ftt etter grsdagens innlegg! Dere er gode folk med gode ord, og det setter jeg stor pris p!




Dagen idag har vrt ganske rolig og stille, litt planlegging av morgensdagens festligheter, for da skal jeg feire meg selv! Finnes vell ikke noe gyere enn en fest med meg i sentrum? haha, neida, joda, eller ja, hehe... Har ogs vrt lagt p nye vipper hos verdens beste Weronica hos Lashes by Kasja. Har gtt fast der hver 3uke i nesten et r n, og er alltid like fornyd. Flinkere jenter enn desom jobber der skal man lete lenge etter alts. Alltid like koslig og trivlig ligge p benken der( snorke som jeg vanligvis gjr).


se s fine de ble igjen!

Utenom dette har jeg ikke gjort stort mye mer produktivt idag. Har sett litt mye gossip girl og bare slappet mye av. Deilig dag med andre ord. Morgendagen blir nok litt mer hektisk, fr korken p boblevannet sprettes og jeg med. Hper morgendagen blir en koslig sammling med fine fjes og gye folk. Bedre kombo enn det skal man lete lenge etter.

N skal jeg se en siste episode av Gossip girl fr sengen blir hoppet i. Ha en fantastisk helg! ♥︎

hvordan leve et liv fyllt med sinne, skyld og frustrasjon

  • Skrevet 29.01.2015 klokka 20:59
  • Kategori: Blogg

Jeg vil ofte forklare hvordan livet mitt henger sammen, hvordan tankene mine strmmer som vannet i nilen og hvordan jeg lever med en skyldflelse. Men det gr ikke, alt blir formulert og tolket feil. Jeg tenker det, men klarer ikke si det. Ikke s noen andre kan forst det. For det er s kompleks, det er mye strre enn meg og deg. Jeg kunne ofte nske jeg hadde et simpelt svar. Et svar jeg kunne svare og et svar folk kunne forst. Men det finnes ikke. Jeg har ikke ord p hvor mange ganger jeg har prvd komme opp med det enkle svaret, og lse problemet. Men hver gang jeg svarer p et sprsml, kommer et nytt et. Det er en evig runddaans og en ond sirkel.

For det leve et liv der tankene dine spinner rundt sinne, frustasjon og skyld er ikke et enkelt liv. Jeg kan bryte ut i sinne og frustrasjon uten forvarsel. Er jeg i riktig modus(les; feil modus) er det en liten knapp, en liten trigger og du har en frustrert, skyldbetinget og sint jente.

Men jeg vil ikke, jeg vil ikke vre snn. Jeg vil vre normal. Jeg vil kunne svare. Jeg vil ikke fle skyld og sinne. Jeg vil ikke vre et frustrasjonsobjekt. Jeg vil bare vre normal og med normale tanker.

For et liv med slike tanker er ikke noe jeg unner noen. Det er ikke et liv jeg unner min verste fiende engang. Det er ikke et liv noen burde ha. For nr man er kommet inn i sirkelen er det vanseklig komme seg ut. Dor da kommer en ny sirkel, og enda en ny. Et virker hplst. Et hplst prosjekt. Men folk har klart det fr, og jeg vil klare det ogs. Jeg vil, men fr det ikke helt til. Jeg faller som regel inn i en ny sirkel. En mindre, en strre, en sirkel. Men jeg vet at et sted. et lite sted, s finnes det et hull. Et hull i denne sirkelen. Et hull det kreves mye av meg for finne. Det kreves oppgjr og krig. rlighet og ukontrolerte hendelser. Det kreves mye. Det krever gi opp, men og vinne. Men det finnes, og jeg vil kjempe, engang, en tid, en kamp. En jvlig lang kamp...




late dager

  • Skrevet 21.01.2015 klokka 11:14
  • Kategori: Blogg

Hola!

De siste dagene har vrt ganske s late, har egentlig bare lagt i sengen og grodd fast med greys p skjermen. S har ikke vrt mye vetig komme med for min del desverre. Idag derimot har jeg litt p agendaen, samme med imorgen, s litt mer action i hverdagen. Helgen er forbi for lengst, er vel snart helg igjen nr jeg tenker meg om egentlig, og det er jo ikke noe bedre enn det. Idag var jeg p et intevju og har en legetime litt senere, og imorgen har jeg ogs intervju og visning. S spennede ting som skjer fortiden. Har ogs skrevet endel tekster siste tiden og hentet frem gamle tekster og finskrevet litt, s ligger endel godbiter i arkivet n. Har ogs planlagt endel innlegg og ftt litt kontroll p ting, s hper ting gr litt mer p skinner fremover, krysser fingrene hvertfall!

Akkurat i skrivende stund ligger jeg i sengen igjen, men skal straks ut dren igjen og farte litt rundt, men tenkte bare gi et livstegn og ikke bryte lfte mitt, som jeg har gjort hver gang jeg har sagt jeg skal ta opp igjen bloggingen. Et kamera er vel ogs snart ptide f tak i, s jeg slipper bruke mobilbilder hele tiden.

Hper dere fr en strlende dag videre! ♥︎

Et liv uten smak

  • Skrevet 17.01.2015 klokka 21:45
  • Kategori: Blogg
Er det noe jeg virkelig ikke unner min verste fiende engang s m det vre miste smakslkene! Jeg har gtt i 3 dager uten smake noe og lukte noe. Luktesansen er forsvidt greit vre uten, men smakssansen er bare trist miste. Jeg gidder liksom ikke spise noe nr jeg ikke kan smake det, det blir bare undvendig. Isted spiste jeg en hel chilli nesten, bare for teste, og forhpentligvis f litt smak tilbake, men nei, jeg merket bare en liten svie bak i munnen, ikke noe mer, trist liv alts! S om noen har supre tips til hvertfall f smaken tilbake, taes det imot med stor takknemlighet. For dette er bare kjedelig! Ellers har jeg ikke gjort stort annet enn triste meg i sengen idag siden jeg ikke kan smake noe, og vrt ute p en liten handletur, fikk noen nye tilskudd til mitt ubevisste klassekamp, noe jeg forvrig at helt ndvendig, hvor mye det stemmer er en annen sak!

Trister meg over ikke smake...

Dere er fine mennesker!

  • Skrevet 16.01.2015 klokka 20:51
  • Kategori: Blogg

M f si tusen takk for alle varme og stttende ord etter forrige innlegg. Dere er gode mennesker, og jeg setter s umtelig stor pris p dere og ordene deres. Det betyr mye for meg og dere er gode folk! TUSEN TAKK! ♥︎

Har ogs tenkt litt siste dagene p om jeg skal forsette blogge, og har bestemt meg for at det skal jeg prve p. Kommer da til skrive noen snne innlegg med mer mening og som er dypere, som mitt forrige, men ogs hverdagsinnlegg med outfit, trening og hverdagen generelt. En mer komplett blogg som kan spille p flere niver tenker jeg. Og jeg vet ogs at jeg gr noen tffe ukrer i mte og da kan det hjelpe veldig ha et sted skrive ned tankene mine f en liten utblsning.

Idag er ikke planene s veldig store, etter noen harde fyllakuler forrige uke ble kroppen min totalt brutt ned. Jeg har lagt strak i sengen hele uken, og bde onsdag og torsdag trodde jeg at jeg var dden nr, har faktisk aldri vrt s drlig fr tror jeg. Vkner av at hele luftsystemet mitt er tettere en et hull fyllt med sement og halsen min er sr som om noen har hatt en fektekamp der nede, s siste dagene har jeg ikke vrt i mitt ess med andre ord! Men har hatt daddycool p besk her i Oslo da, s det har hjulpet p med hotell og litt farskjrlighet. Merkelig hvordan jeg ser p mine foreldre n, sammenlignet med bare et par r siden, det er virkelig ingen som betyr mer for meg enn familien min, og de rocker ned det meste! N merker jeg det ble litt avsporing her, s tenker jeg skal runde av fr jeg forteller om hele barndommen min og! Hper virkelig dere vil forsette lese videre her, s lover jeg at jeg skal vre flink og oppdatere og komme med mer ekte innlegg og ikke bare et rosemalt bilde!(og ja, jeg LOVER denne gang...)

PIZ OUT♥︎

jeg fryktet ikke dden, jeg fryktet kiloene - et rlig innleg

  • Skrevet 07.01.2015 klokka 18:45
  • Kategori: Blogg

jeg husker jeg s meg selv i speilet. Jeg s mine egne yne. Tomme, det fantes ikke liv. Huden var gr, men ikke brungr som jeg ville, den var bare gr. Det fantes ikke liv. Jeg hrte meg selv puste, men jeg likte det ikke. Jeg likte ikke lyden av min egen pust. Den var for hy, den brkte. Hvordan kunne den lage s mye lyd? Alt rundt meg var ganske stille. Jeg var nettopp kommet hit. Forelbig var det bare meg her. Eller meg og de tusen folkene som jobbet her. De som bare ga meg et blikk. Et blikk jeg flte drepte meg hver gang de kastet det over meg. Hvorfor ser de snn p meg? Hvorfor bryr de seg? Hvorfor gidder de? Jeg vil jo ikke

Jeg ville ikke, jeg orket ikke. Jeg gikk litt videre. Magen min skrek. Den hadde det vondt, men jeg flte det egentlig ikke. Jeg ville ikke fle det. Jeg ville bare ikke, og da gjorde jeg det ikke. Enkelt. Akkurat som i barnehagen, vil ikke, skal ikke, kan ikke. Det var mentaliteten min n ogs. Det var snn jeg levde. Enkle valg, barnslige valg, dumme valg. Jeg var blitt en svekling. En liten drittunge, egoistisk. Jeg tok bare de letteste utveiene. Ville jeg ikke, gjorde jeg det ikke. Det gikk greit nr du var liten, da fikk du kanskje kjeft, eller s gikk det fint. Men denne gangen fikk jeg ikke kjeft. Jeg fikk trer.

Men jeg skjnte det ikke, hvorfor fr jeg trer? Hvorfor griner dere? Jeg skjnner det ikke. Jeg griner ikke, er egentlig ike s veldig trist heller, egentlig s er jeg ikke trist i det hele tatt. Men dere str der, dere griner, og dere ser p meg. Jeg kan ikke si det til dere. Det hadde vrt ugreit, men det var det jeg flte. Eller, flte gjorde jeg kanskje ikke. Det var det jeg hadde lrt. Har du ikke noe bra og si, s ikke si det. Skulle nske alle fulgte den regelen, s hadde jeg kanskje ikke vrt her idag. Men bare kanskje

Da de var godt satt jeg der, alene. Sov litt, noe jeg egentlig gjorde hele tiden. Men jeg kunne ikke ligge i min stilling n, jeg hadde en nl i armen, s jeg kunne ike ligge med den byd under hodet som jeg pleide. S jeg fikk ikke sove s mye. Jeg observerte alle rundt meg. Det var mange folk der, ikke s altfor mange, menmange. Nok til at ingen egentlig la merke til meg, med mindre det var min tid og mitt skjema som ble lest. Men det gikk helt fint. Jeg likte det egentlig ganske godt.




De kom inn med en maskin. En liten maskin med masse trder. Trder jeg mtte klistre rundt p kroppen. De var kalde og ubehagelige, men jeg kune jo ikke nekte. Jeg l der med de p, husker jeg hadde et lite hp, det var lenge siden. Men alt var visst som det skulle, alt virket helt ok p den testen. S de gikk, jeg ble alene igjen, eller, s alene man kan bli med 4 andre som ligger rundt, jeg hadde gardinen min for, s jeg var alene. Nlen i armen begynnte kl litt, men jeg turte ikke kl, hadde sikkert delagt noe da.

En dame kom inn, stakk meg i andre armen, som var begynt bli bl etter all stikkingen n. Menmen, jeg hade ikke vondt, jeg flte egentlig ikke stort. Hun sa ikke stort. Bare at jeg mtte sove godt og hvile. Klokken var bare 22, hvordan skulle jeg sove n? og jeg sover jo ikke godt nr jeg sover, s hvordan skule jeg f det til her da? jeg grublet litt p dette, men det fallt fort ut. Ting var begynnt gjre det. Jeg holdt ikke lenger ut i en samtale, for jeg fallt pluttselig alltid ut fr den ble ferdig, menmen, det var kanskje bare folk som var kjedelig.




Jeg s rundt meg, folk rundt meg sov, eller latet som. Vansklig si egentlig, men det var ganske stille. Ingen som jobet i nrheten heller. Jeg s p posen som hang ved meg, det var ganske masse i den posen, den var ikke full n, men var over halvparten igjen. Det var en klar vske, env ske som skulle f hjertet mitt til ikke stoppe. Jeg tenkte det var rundt 1 liter den rommet. Som vil si et kilo ca,s jeg skrudde av tilgangen til kroppen min, jeg skrudde p hjulet og den sluttet dryppe...


Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente p 22 som bor i Bergen. P denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8r. Jeg studerer ved NiH til bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle komme i form! Er veldig glad i eksprimentere p kjkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits