stine elize gaassand

Jeg s aldri hvor tynn jeg var

  • Skrevet 28.02.2016 klokka 19:12
  • Kategori: Personlig

Nr vekten sier undervektig, men hodet sier overvektig, hva tror man p da? Hvordan ser man p seg selv da? Hva tror man selv? Og hvordan ser man sin egen refleksjon? Jeg har gtt mye ned i vekt, og n opp i vekt. Jeg veier idag nrmere 20kg mer enn jeg gjorde p mitt minste, og for en kropp p 158cm er det veldig stor forskjell

 

Jeg s det aldri selv. Jeg s aldri at jeg var tynn. Jeg s den samme jenten med den samme kroppen i speilet dag inn og ut. Litt forskjeller om det var en bedre dag og en veldig drlig da, men jeg s aldri det andre sg. Uansett hva vekten viste s s jeg den samme tykke, stygge jenten. Om den viste 45 eller 55 gjorde ingen forskjell p synet. Jeg var like stor. 

 

Jeg har ikke skjnt hvor liten jeg faktisk var fr den siste tiden. Jeg har aldri skjnt at jeg s syk ut og at jeg faktisk var alt for tynn. Uansett om det sto 42kg eller 58kg p vekten, s s jeg en jente som var for stor. Magen bulte ut, lrene var store og alt var for stort. Jeg s ikke meg selv, jeg s min oppfatning av meg selv. Det bilde man ofte blir vist rundt spiseforstyrrelse, det stemmer. Man ser ikke seg selv. Det jeg s i speilet var et monster. 

 

Jeg har aldri skjnt det fr. Fr jeg valgte den veien jeg er p n. Monsteret i meg var det jeg s i speilet, ikke meg selv. Jeg har ikke sett den ekte meg p mangfoldige r. Jeg har sttt sett p monsteret og matet det med tanker hver gang jeg s det. Hver gang jeg ikke var fornyd matet jeg det, og det ble strre, i takt med at jeg ble mindre. Monsteret var ganske lik meg. Hadde mine yne, mitt hr, men ikke min kropp. Men det var det jeg trodde. Jeg trodde jeg s mitt eget speilbilde nr jeg sto s p monsteret. 

 

Nr jeg ser tilbake p bilder den dag idag ser jeg hvor syk jeg var. jeg ser hvor liten jeg var og hvor sliten jeg var. Huden var gr, ynene var uten liv, og kroppen var mager. Ben stakk ut her og der, og jeg var liten. Men det enste jeg s var en overvektig, mislykket, stygg jente. I mine yne var jeg aldri tynn. Selvom magen vrengte seg gjennom til ryggen og jeg kunne holde rundt midjen min med mine to sm hender s s jeg det ikke. Jeg var blind p meg selv, og blind p sykdommen. 


Disse bildene er tatt ifjor hst. Her veier jeg ca 10-12 kilo over min laveste vekt, men jeg skammet meg ogs her. Jeg flte meg som en overvektig, feit ku. Jeg ser jo n hvor feil det er. 

Den dag idag veier jeg mye mer, men jeg ser meg selv. Jeg ser kroppen min for slik den ser ut og ikke hvordan min indre stemme sier jeg ser ut. Jeg kan fle meg slankere idag enn jeg gjorde for 15kilo siden. Nr jeg sitter blar gjennom bilder fra tidligere skjnner jeg at folk var bekymret. Jeg s ikke ut. Jeg var for liten og jeg var for syk. Og det sier noe om hvor mye sykdommen spiller inn p hjernen. Jeg var manipulert av meg selv. Jeg var delagt av meg selv, og jeg holdt p sende meg selv i graven. Fordi hjernen min ikke s realiteten. Den s sitt bilde, og sin oppfatning. P samme tid kunne jeg sikkert sagt at himmelen var grnn, s forstyrret var jeg i hodet. 

JULIE WINGE

28.02.2016 kl. 19:36
http://juliewinge.blogg.no/1456501295_spisevegring_jeg_avhe.html

chrissieste

29.02.2016 kl. 23:18
Dette kan fort bli skummelt... Dessverre s har jeg dette problemet n. Jeg fr jo selvflgelig hjelp, men det tar tid begynne se p seg selv annerledes :/
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente p 22 som bor i Bergen. P denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8r. Jeg studerer ved NiH til bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle komme i form! Er veldig glad i eksprimentere p kjkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits