stine elize gaassand

Å gå fra XS til M

  • Skrevet 21.02.2016 klokka 19:27
  • Kategori: Personlig

Motivasjonen daler, lysten blir mindre og den syke stemmen som nesten er visket bort skriker høyere og høyere. Klærne passer ikke. Kroppen er blitt større. Ting forandres. Jeg får beskjed om at det går over. Dette er bare en fase. Ting ordner seg etterhvert. Du må bare gi det tid. 

 

Vel, for meg så er det ikke så lett. Jeg sliter nå. Og jeg sliter bigtime. Jeg kommer ikke inn i klær. Jeg ser at jeg vokser. Magen buler og valkene legger seg overalt. Jeg er livredd. Dette er det jeg er mest redd for og jeg står midt i det. Det høres kanskje overfladisk ut for dere, men min største fobi er vekt og kropp. Jeg har en så stor redsel for å bli tjukk og har hatt det i mange år. Jeg er ikke redd for å dø, jeg er ikke redd for å skade meg, jeg er ikke redd for å bli såret, men jeg er redd for å bli tjukk.

 

Det er vanskelig. Jeg sliter nå. Jeg har vært en XS de siste årene, og nå passer jeg ikke inn i small engang. Jeg må opp på medium. Det er et nederlag, jeg føler jeg har tapt. Tapt alt jeg har lagt hele livet mitt i. jeg har viet nesten 10år av livet mitt til å være tynn. Og nå taper jeg. Nå er jeg tjukk, i mine øyne.

Dette spinner rundt inne i hodet mitt. Jeg har lagt på meg 10kg på svært kort tid. Jeg spiser 4-6 måltider for dagen, men jeg spiser kun sunn og ren mat. Jeg spiser proteiner, sunt fett og karbohydrater. Jeg ligger ikke høyt på kalorier, men likevell legger jeg på meg. Min største frykt. 




 

Men jeg står i det. Jeg vet jeg ikke kan gi opp nå. Gir jeg opp nå så tar det lengre tid og kampen blir verre. Jeg vet det er muskler. Jeg vet at det er vannvekt. jeg vet det er fordi kroppen ikke er i balanse. jeg vet jeg har brukt halve livet mitt til å fucke opp kropp og system, og jeg vet jeg ikke blir frisk over natten. Dette vet jeg, og det er fakta. Men likevell er det så vanskelig å tro på når stemmen i hodet mitt skriker at jeg er mislykket. Skriker at jeg er tjukk. Stemmen jeg nesten hadde drept skriker høyere nå enn noen gang. 

 

Jeg griner meg i søvn. Jeg er trist og jeg er lei. Jeg jobber så hardt og jeg står i det. Jeg spiser sunnere og bedre enn flesteparten, likevell er det jeg som blir tjukk. Ja, jeg trener mye styrke, ja, jeg vil bli større. Ja, jeg trener for å bli større. Men når det er fett jeg ser er det vanskelig. Jeg har et forvrengt syn på min kropp, og det gjør det enda vanskeligere. Det gjør denne prosessen til et rent helvette. Det gjør at jeg vil gi opp, skli tilbake i det trygge. Den trygge sykdommen. 

Jeg trener 6dager i uken. Jeg spiser sunt, og jeg spiser ting som er godt for kroppen. Hadde kroppen min fungert som den skule hadde jeg sett annerledes ut idag men kroppen min gjør ikke det. Kroppen min er livredd. Kroppen min husker hva den har vært gjennom, og kroppen min kjemper mot meg. Jeg bryter naturens lov. 

 

Men jeg nekter. Jeg har ikke jobbet så lenge for å mislykkes med dette. Jeg skal ikke være syk lenger. Og ja, kroppen kjemper imot meg nå. På samme måte som jeg har kjempet imot kroppen og naturen siste 10årene. Så er det motsatt nå. Kroppen sparer på alt den får, for den vet hva som kan skje. Den vet hva jeg har gjort, og hva jeg kan gjøre. Den slipper ikke taket. Den skjønner ikke at jeg vil den godt nå, den kjemper mot meg. 




Jeg vet det løsner. Jeg vet at magen blir flat igjen. Jeg vet at vannet vil gå ut av kroppen. Jeg vet jeg vil komme i balanse igjen. Men det tar tid. Tid jeg ikke vil bruke på dette. Tid jeg vil bruke på å være glad. Tid jeg vil bruke på å være frisk. Men det er en prosess jeg må gjennom. Og gir jeg opp nå er alt forgjeves. Alt jeg har jobbet for siste månedene. Drømmen min blir borte. Jeg dreper meg selv igjen om jeg gir opp. Jeg må takle dette.

 

Det å gå fra xs til m det fyller øynene med tårer. Det fyller hjertet med sorg og det fyller hjerenen med negativitet. Jeg hater det. Men jeg må takle det. Om jeg skal komme dit jeg vil må jeg gjennom denne prosessen. Jeg ble advart, men jeg var ikke forberedt. Ikke forberedt til å stå midt i mitt verte mareritt. Ikke forberedt på at det var dette som skulle knekke meg. Men jeg gir ikke opp. Winners never quit, og jeg skal vinne denne kampen!

 

Om et par måneder kommer det nok et innlegg med samme overskrift, men med et positivt syn og en positiv vinkling, for det er ikke gale å være en M. Overhodet ikke. Jeg vet at muskler tar plass, og jeg trener for å bli større. Men Når den syke stemmen skriker at jeg er tjukk, er ting vanskelig for meg, men jeg skal drepe den stemmen en gang for alle! 

 

Felicia N.

21.02.2016 kl. 19:51
Jeg vet ikke hva jeg skal si annet enn at du virker som en utrolig fin jente. På innsiden og ut. Og at disse dumme følelsene og tankene er bare midlertidige. Masse cyberklemmer fra meg <3 Jeg håper at du blir god og frisk igjen!

Stine Elize

23.02.2016 kl. 13:47
Felicia N.: Tusen tusen takk! Ordene varmer godt, og jeg skal stå løpet ut! <3

Martine Lilløy Bruun

21.02.2016 kl. 19:51
Dette klarer du!

Stine Elize

23.02.2016 kl. 13:47
Martine Lilløy Bruun: <3

Eva Mortensen

21.02.2016 kl. 20:21
Stakkars barn, e du sikker på at bikini fitness e riktig for dæ? Æ regne med du har støtte og oppfølging. Spiseforstyrellsa e for mæ helt uforståelig, men æ vet kordan det e å gå drastisk opp i vekt på kort tid. Det e kipt, men så blir man også vant. Da æ va på din alder va æ radmager og i super form til æ blei alvorlig syk og blei nødt til å bruke medesina som gjor at æ la på mæ 10 kg på et par månda. Æ følte mæ ukomfertabel i mange år, til æ begynte å legge merke til veninnen mine som va litt overvekti og kor flott dæm va, så begynte æ å finne nye klær som va fin til min kropp. I dag veie æ sikkert 20 kilo for mye, men æ e i knall form, æ går enda i spagat begge veia og klare fint å stå på hender, æ kan gå evig lange ski tura og herie så mye æ vil med ongan mine, sjøl om æ har litt dobelt hake og litt for vie midije mål.

Æ håpe du føle dæ bedre om ei stund og at du klare å glede dæ litt over andre ting enn bare vekt. Prøv å se skjønnhet i andre ting, da finn du ofte skjønnheta i dæ sjøl. Du kan jo sjekke ut dagens post på min blogg, dær har æ funne fram en bukett med flotte dame som e normal og vakker.

Hilsen Eva fra prosjektavslappet.blogg.no

Stine Elize

23.02.2016 kl. 13:47
Eva Mortensen: Tusen takk for så flotte ord! <3

Charlene Marie

21.02.2016 kl. 21:40
Wow, først må jeg bare si gratulerer! Du har vært skikkelig flink som har klart dette. 10kg på så kort tid er jo fantastisk. Har tittet innom bloggen din innimellom og følger med litt, og jeg syns du er megasterk i forhold til det du sliter med. Beundrer styrken din noe så inn i granskauen. Jeg sliter mye med det samme, bare omvendt. At jeg er altfor tjukk og vil ned i str. Jeg har en del å gå på når jeg bruker XL i str for det meste, og vil gjerne ned i M/L :) Men jeg stresser ikke så mye med det.

Du er i hvertfall megaflink og stå på videre! Det stabiliserer seg som du sier, etterhvert. Kroppen får nok litt sjokk med en gang når du holder på å legge en ny vane inn i hverdagen. Så blir alt fin om ikke så lenge! :) Stå på, jeg heier på deg!

Stine Elize

23.02.2016 kl. 13:46
Charlene Marie: Tusen tusen takk vakre du! <3 Det varmer så utrolig mye! Stå på videre du også! <3

Cecilie

21.02.2016 kl. 22:19
Jeg vil bare si at du er et forbilde for meg! Jeg digger å lese bloggen din og finne masse inspirasjon til trening og bra spising! Jeg syntes du ser fantastisk ut! Men jeg skjønner også så altfor godt hvordan den stemmen tar overhånd. Tro meg. Jeg vet. Ikke gi opp, du har kommet så langt<3 Ha en strålende kveld fine deg!

Stine Elize

23.02.2016 kl. 13:45
Cecilie: å, herregud, nå ble jeg rørt, tusen takk <3 Ordene betyr veldig mye, og jeg håper jeg kan fortsette og inspirere! Ha en fantastisk dag! <3

Rebeccmi

23.02.2016 kl. 14:55
Først og fremst vil jeg si at du ser kjempe flott ut! Ikke bare størrelsen din, eller kroppen din, men trekkene dine og hele din person.

Hva det gjelder av frykten for overvekt, så kjenner jeg meg igjen. Samtidig er dette noe jeg la på hylla for et par år tilbake. Det tar tid å omstille hjernen og følelsene for å opparbeide seg aksept og lykke rundt den man er. Og det er nettopp det som er viktig: den du er. Videre syns jeg du gjør en kjempe jobb med treningsreisen din! Finn glede i prosessen. Husk at det er summen av hva du gjør over tid som gir utslaget. Du skal vel kose deg med trening og mat hele livet? :) Tålmodigheten finner du, den kommer. Det er en læringsprosess. Ikke gi opp! Og om man har en shitty dag i blant, så er det greit det også. Få det ut og bli ferdig med det. Og lev igjen :) Masse lykke til på treningsreisen din! Stå på! Dette nailer du!

Stine Elize

24.02.2016 kl. 18:03
Rebeccmi: Tusen takk for så vakre ord <3 det betyr veldig mye!

vestfroken

26.02.2016 kl. 02:37
Du virker som en sterk jente, som kjemper bra for å bli frisk. Og jeg synest det er trist å høre at du sliter så med slike dumme tanker. Muskler veger vel mer enn fett og som du sier vann i kroppen vil forsvinne igjen. Stå på! Sender gode tanker! <3

Ingrid Eriksen

26.02.2016 kl. 10:15
Så du kommentere et innlegg på instagrammen min (veldig koselig!:-) ) så jeg sjekket ut profilen og syntes du hadde mye inspirernde innlegg! Sjekket også ut bloggen din og fant plutselig dette innlegget og jeg vil bare si at jeg føler veldig med deg. Jeg kjenner meg igjen i absolutt alt du skriver, og har vært gjennom/går igjennom akkurat det samme. Ville bare at du skulle vite det og at du ikke er alene <3 Mange klemmer
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente på 22 som bor i Bergen. På denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8år. Jeg studerer ved NiH til å bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle å komme i form! Er veldig glad i å eksprimentere på kjøkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits