stine elize gaassand

Jeg er ikke spiseforstyrret, jeg har en spiseforstyrrelse

  • Skrevet 17.01.2016 klokka 19:26
  • Kategori: Personlig

Jeg er et menneske. Jeg har de samme organene som deg. Jeg puster som du gjør, og jeg ser som du gjør. Jeg bruker bena til å gå med. Og hodet mitt sitter på toppen av kroppen. Jeg er helt lik deg. Jeg har ikke et ekstra gen, eller en hjerne som ser anerledes ut. Men jeg har en sykdom, jeg er ikke en sykdom. Joda, jeg har en hjerne som ikke fungerer helt optimalt, den tenker ikke som alle andre sin. Men den ser ikke noe annerledes ut. Fra utsiden ser hjernen min ganske lik ut som din. Kroppen min er min, selvom det noen ganger føles som den ikke er det, så er den min. 

 

Noe av det som har vært viktigst for meg når jeg jobber med min sykdom er og ikke identifisere meg med den. Jeg er ikke den, jeg er så mye mer. Men jeg har en sykdom. I min situasjon sier man ofte, at jeg ER spiseforstyrret, men jeg er ikke det. Men jeg HAR en spiseforstyrrelse. Og her er det en stor forskjell. Jeg er faktisk noe utenom sykdommen min. Jeg er et menneske med verdier, tanker og meniniger. Ting som ikke har noe med sykdommen min å gjøre. Jeg har tanker og verdier som kan bli sett på som syke, men jeg har også de som ikke kan det. At jeg syns rosa er en fin farge er ikke noe sykdommen min har gjort noe med. 

 

Noen er ikke lungebetennelse, så hvorfor er noen da en spiseforstyrrelse? Jeg er ikke et bilde på hvordan den ser ut, for jeg er meg, men jeg har den. Akkurat som når du har influensa, så er ikke du influensa! Jeg er en person med til tider veldig mye energi, jeg er omtenksom og jeg er faktisk også ganske morsom. Men alt dette faller bort når sykdommen kommer inn i bildet. Det folk ofte husker er, hun er jo spiseforstyrret. Men det definerer ikke meg som et menneske. Det kan si noe om meg, for jeg er preget av den. Men jeg er Stine Elize, og det er meg. 

I min tid i behandling er det en ting som har hjulpet veldig mye, og det å bli sett som menneske og ikke som en sykdom. Det har aldri hjulpet meg å sitte å snakke om mat, og tanker rundt mat og det som følger med. Det som har hjulpet meg mest er å snakke med meg på en normal måte, finne ut hvem jeg er og hva interessene min er og ikke sykeliggjøre meg. For jeg har i mange år sett på meg selv som spiseforstyrret og lagt hele identiteten min i det. Det har vært meg, men jeg er jo så mye mer.


Her var jeg 17år, jeg var på ferie i USA, og syk, men jeg var fortsatt meg

Så mitt ønske til deg, du som leser dette, uansett om du kjenner meg eller ikke, om du kjenner noen som har en psykisk sykdom. Behandle oss som normale folk. Inviter oss med på ting, ikke se på oss som syke og sykeliggjør oss. For ja, vi er syk, men det å bli sett på som et menneske er faktisk med på å gjøre oss frisker og bedre. Det hjelper mer enn du tror. Jeg vil ikke bli sett på som et offer. Jeg vil bli sett på som et menneske. Jeg vil ikke identifisere meg med sykdommen, og jeg vil ikke bli identifisert med den. 

 

Ja, jeg skriver om sykdommen min, og jeg forteller om den, men jeg gjør det når jeg føler for det og når jeg er klar for det. Ikke når andre spør. For da føler jeg meg som en liten dritt. Min sykdom er veldig skambelagt og jeg sliter mye med skam og skammen rundt den. Så det er veldig sårt når folk berører det, selvom de bare mener godt. Når jeg er med folk, når jeg er sosial så vil jeg bare være meg. Jeg vil være Stine, jeg vil være glad og kose meg. Jeg vil som oftest ikke sitte å snakke om sykdommen min, for den er der, og jeg er fullstendig klar over det, så jeg trenger ikke flere påminnelser om den. Jeg vil bli påminnet om at jeg er et menneske, på akkurat lik linje med deg. Jeg vil bli sett som meg, ikke min sykdom.

 

Takk for at du leste & del gjerne ♥︎

Therese Spildrejorde

17.01.2016 kl. 19:41
Helt sant! Utrolig bra skrevet!

Simona Lovise

17.01.2016 kl. 19:49
Veldig bra skrevet :)

17.01.2016 kl. 19:58
Jeg forstår egentlig ganske mye av det du skriver om. Jeg har selv vært opptatt av diagnoser men det er for når du blir behandlet som en diagnose og ikke den du er så blir man litt opphengt. Men det er sant. Du er ikke en diagnose. Du bare har en. Men man er så mye mer. Man trenger egentlig ikke å snakke om diagnoser for man er vel fullt klar over det. Det er så godt å slippe diagnose-prat. Bare være deg selv.

Ester Johnsen

17.01.2016 kl. 20:25
Fantastisk bra skrevet !😊❤

Tora Kristensen

17.01.2016 kl. 20:53
Virkelig godt skrevet. Er nok ikke mange som tenker over hvordan de uttaler seg rundt folk med psykiske sykdommer. Sliter selv med anorexi, det er en stor del av meg til tider, men innerst inne er jeg alltid meg selv! Og til slutt skal jeg ikke bære den lenger, en sykdom kan man fjerne, man fjerner ikke seg selv.

Noe å tenke over :)

18.01.2016 kl. 12:06
Ta denne kommentaren som konstruktiv kritikk.

Når du skriver dette innlegget på bloggen din, hva føler du da? Føler du deg sterk, modig, fornøyd osv? Ja jeg kan tro på at det føles godt å få slike ting som dette ut for din del, men når andre ser dette..Da ser de kun et innlegg hvor du sykeliggjør deg selv og hvor du vil ha oppmerksomhet. Er ganske trist men sånn er virkeligheten. Du burde tenke så sabla nøye gjennom ting du skriver her, for en dag kommer din fremtidige sjef til å google navnet ditt og det første som kommer opp er "jeg har en spiseforstyrrelse". Noen kan syntes at det er positivt å skrive om sånnt, men i dagens samfunn rømmer de aller fleste folk faktisk unna dem som skriver slike innlegg. Jeg kjenner så mange bloggere som skriver slik for å få oppmerksomhet, men oppmerksomheten tar den motsatte retningen og får heller folk til å flykte. Er det sånn du vil bli husket? Du skriver jo her at du ikke vil at folk skal se på deg som "en sykdom" men som en person. Ja om du vil få den respekten tilbake bør du hvertfall ikke sitte å skrive om hvor føle ting er men heller hvor bra livet er. Jeg er sikker på at du har mange andre fine innlegg å poste enn nettopp dette med sykdom osv. :)

Ta hvertfall å tenk litt over slike ting også, for jeg tror nok du er utrolig mye mer enn bare en sykdom. Så tenk over hvordan inntrykk du egentlig vil gi andre og virder om denne "jeg har en sykdom"-bloggingen virkelig er verdt det i det lange løp. Ha ellers en fin dag hilsen meg :-)!

Ehh

18.01.2016 kl. 14:23
Ville ikke gått så langt og sagt at anoreksi er en sykdom. For det er det ikke! Mer enn livstil!

Stine Elize

19.01.2016 kl. 20:29
Tora Kristensen: <3

Stine Elize

19.01.2016 kl. 20:29
Ester Johnsen: tusen takk <3

Stine Elize

19.01.2016 kl. 20:29
Anonym: <3 <3

Stine Elize

19.01.2016 kl. 20:29
Simona Lovise, kommenterer til: Tusen takk <3

Stine Elize

19.01.2016 kl. 20:29
theresespildrejorde: Tusen takk! <3
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente på 22 som bor i Bergen. På denne bloggen vil jeg dele min vei til Bikinifitness, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8år. Jeg studerer ved NiH til å bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle å komme i form! Er veldig glad i å eksprimentere på kjøkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits