stine elize gaassand

Mitt 2015 - 3 innleggelser, men likevel mitt viktigste år

  • Skrevet 03.01.2016 klokka 19:30
  • Kategori: Personlig

På Facebook florerer det av folk som oppsummerer sine år og forsetter for det nye året. Jeg har lenge tenkt på dette, om dette er noe jeg vil og ønsker å dele. Jeg er ingen fan av nyttårsforsetter og skjønner ikke hvorfor folk skal vente til det kommer et nytt år med å gjøre endringer. Jeg er en fan av nåtid. Ikke fortid, og ikke fremtid. Men jeg har bestemt meg for å dele litt, for for meg har 2015 vært et viktig år. Det er året jeg fant tilbake til meg selv. Året jeg tok et valg. Året jeg bestemte meg for å leve igjen. 


(dette bilde er fra slutten av året, der jeg faktisk kunne smile)

Men jeg vil likevell dele litt av mitt år med dere. For dette året har vårt en berg og dalbane uten sidestykke. Men jeg har gjort en endring. En stor endring sammensatt av mange små. Jeg ventet ikke på et nytt år for å starte de, jeg bestemmte meg, og jeg gjorde det.

Året 2015 startet for min del på bunn. Jeg var så langt nede og visste ikke helt hva jeg levde for. Jeg ble innlagt på akuttpsyk i januar. Med en svært alvorlig depresjon. Jeg ønsket ikke lenger å leve. Jeg ønsket ikke å puste mer og håpet hver natt at jeg ikke skulle våkne igjen, men jeg våknet, hver dag.

Starten av året var en veldig bumpy ride. Jeg slet ekstremt med meg selv, og de rundt meg slet med meg. Jeg var en fare for meg selv da jeg ble innlagt, men det hjalp. Jeg kom meg litt ovenpå igjen, men bare såvidt det var.

 

I April var jeg på et vurderingsopphold ved Modum Bad. De som hadde rykte på seg for å være det beste behandlingsstedet for spiseforstyrrelser. Jeg fikk beskjeden om at jeg kom til å få plass i November. De tar inn svært få om gangen og pågangen var stor. Men i juni fikk jeg en tlf. Jeg hadde fått plass fra 1.august.

Jeg sa ja uten å vite hva jeg sa ja til. Underbevisstheten min styrte meg. Den ville bli frisk. Men spiseforstyrrelsen ble stresset av dette. Jeg skulle jo gå ned 8kg før jeg skulle bli innlagt, så jeg kunne gå opp igjen de uten at det var helt krise. Slik ble det altså ikke og oppholdet mitt der var svært drevet av ambivalens. Men jeg dro og jeg fullførte.


slik var tilstanden min de første mnd av dette året

Behandlingen der var svært tøff for meg. 3mnd var jeg innlagt, de tre verste og beste mnd i mitt liv. Jeg slet mye der inne og fikk ikke ting helt til. Mye av deres mentalitet gikk imot min, og min som person og ikke bare min som syk. Men jeg lærte mye der inne. Men jeg lærte også nye triks med spiseforstyrrelsen. Slikt skjer når 8 stykker som sliter med mat er sammen. Men jeg fikk løftet meg opp. Jeg gikk fra alvorlige depresjoner til moderate depresjoner. En tilstand jeg ikke hadde vært i på flere år. Livet fikk plutselig litt flere farger. Duse vel og merke, men farger var farger.

Da jeg kom hjem gjorde jeg en endring. Jeg startet det jeg begynte på Modum. Det jeg hadde forsakt i mange år. Jeg fant tilbake til treningen og gleden. Treningen ga meg et håp, et nytt gir og mer styrke. Den hjalp meg i mine gode tider, men best i mine vonde tider. Jeg fikk utløp. Og treningen for min del har bestått. Det er mitt holdepunkt, min redning.

 

Så kom julen. Den matfyllte, fete julen. Ting ble svært vanskelig igjen. Alt omhandlet det jeg prøvde å få fokuset bort fra. Alt handler om mat og er en lang matfest. Jeg falt mer sammen. Følte mer håpløshet. Uansett hvor hardt jeg prøvde å sto maten i veien. Den sto i veien om jeg spiste den og om jeg ikke spiste den. Jeg gikk på en smell. Ting boblet over. Så 30. desember ble jeg igjen, frivillig innlagt. Bare for en kort periode, bare for å klare å holde på det jeg har oppnådd. Bare for å få luften tilbake i ballongen. For den var fylt med ganske mange små hull som silte luften ut etter julen.

 

Så dette året for meg har gitt meg mye. Ekstremt mye smerte, men også glede. Jeg tok et valg dette året, et valg jeg skal ta med meg for resten av livet. Ikke bare inn i 2016, men resten av livet mitt. Valget som reddet meg fra meg selv. Valget som reddet livet mitt.

 

Takk for at du leste ♥︎

Elisabeth

03.01.2016 kl. 19:47
Utrolig sterkt å lese hva du har vært igjennom.Jeg får virkelig vondt av deg, for jeg vet veldig godt hvordan det er å ha spiseforstyrrelse og depresjon. Det er helt forferdelig, uutholdelig og rett og slett som å leve i et helvete. Ønsker deg bare ALT godt i 2016! Stå på videre og ikke gi opp! Du er en nydelig jente som BARE fortjener å ha det bra! <3 Jeg er sikker på at 2016 skal bli et bra år for deg!

Lena Kristin Skåtøy

03.01.2016 kl. 20:15
Du er sterk, du har troen på at dette kommer til å gå seg til.

Selv om du sliter, så er du til STOR inspirasjon.

Du viser at det som virker umulig, ikke er det likevel.

Er utrolig sterkt og trist å lese innleggene dine, men samtidig så fint når det innimellom går mot det bedre.

Du er en utrolig flott ung dame <3

Stå på videre!

<3 <3 <3

Inga Lill

03.01.2016 kl. 20:38
Lykke til videre Stine! Du e sterk og kjem til å klare deg superbra! Se det fine i livet, og motiver deg av det. Psyken er viktigst, for det er det som utgjør nettopp DEG! Og du e ein så fin og flott jente :) :) Heier på deg!

03.01.2016 kl. 20:55
Lykke til <3 trist at du har det sånn... håper 2016 blir bedre ;) Visr du ser på siste innlegget mitt, teksten på bilde. Så håper eg det blir DITT nyttårsforsetter <3 <3 Ha en fin kveld <3

Våkenanemone

03.01.2016 kl. 21:00
Så fin tekst, selv om det du beskriver er sårt. Modig som står frem. Det skal du være stolt av :)

Hannehm

03.01.2016 kl. 21:35
Lykke til videre <3 Jeg har selv hvert innlagt opptil flere ganger, men i 2015 har jeg faktisk ikke hvert innlagt en eneste gang. Jeg har jobbet mye med meg selv for og komme dit jeg er i dag, og det er så verdt det. Jeg har fortsatt tunge perioder, men jeg kollapser ikke lengre av utmattelse og lavt blodsukker. Du er virkelig herlig som faktisk klarer og sette ord på ting :D

spisogspar

03.01.2016 kl. 22:08
Lykke til videre <3 Jeg heier på deg! :)

Else

03.01.2016 kl. 22:11
du er utrolig sterk , sterkt og lese ! jeg håper alle sammen i hele verden får en bedre 2016 !

Camilla Dilara

03.01.2016 kl. 22:23
Jeg syns du er veldig flink som har kommet deg gjennom alt det! Du går fremover <3 Stay strong!

cheerchrissy.blogg.no

03.01.2016 kl. 23:13
Så modig du er som deler dette her! Du er virkelig sterk! Du bør være stolt over deg selv! All respekt til deg, fine <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:37
cheerchrissy.blogg.no: Tuen takk <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:37
Camilla Mildrid: Tusen takk <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:37
Else: Tusen takk <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:37
spisogspar: Tusen takk! <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:37
Hannehm: Tusen takk for at du deler <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:38
Våkenanemone: Tusen takk <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:38
Anonym: Tusen takk! <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:38
Inga Lill: Tusen takk fine duu <3 <3

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:38
Lena Kristin Skåtøy: Tusen takk <3 det varmer!

Stine Elize

05.01.2016 kl. 20:39
Elisabeth: Tuen takk for at du deler <3 trist og høre at du og har vært igjennom dette, og masse varme tanker til deg og! <3
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente på 22 som bor i Bergen. På denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8år. Jeg studerer ved NiH til å bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle å komme i form! Er veldig glad i å eksprimentere på kjøkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits