stine elize gaassand

Alene, alene i en verden full av mennesker...

  • Skrevet 09.12.2015 klokka 19:00
  • Kategori: Personlig

Blikket mitt flakker over rommet. Det er fler folk enn jeg kan telle. Folk, mennesker, individer, kjrt barn har mange navn? Lyden blir kraftigere og kraftigere. Den fyller opp rommet. Pusten m man kjempe om. Rommet er fylt. Fylt av smil, vakre mennesker, vakre sjeler og nydelige yne. Innerst i rommet siter jeg. Jeg sitter, jeg ser. Jeg observerer. Jeg prver lage en bue med munnen, en bue oppover. Presser ut noe som kan minne om latter. Prver f ynene til skinne. Prver vre som resten. Men jeg fr det ikke til. Jeg sitter innerst i et rom, fylt av mennesker og fler meg mer alene en noen gang.



Slik er mitt liv. Uansett hvor jeg befinner meg. P fest, p byen, i selskap eller alene i sengen. Jeg fler meg alene. Jeg er alene. Jeg har ingen. Jeg har meg selv, min beste venn og min strste fiende. Mitt selskap er hun som mobber meg mest, hun som hater meg mest og hun som spytter p meg. Men det er ogs hun som har lrt meg vre sterk, har lrt meg leve.

Jeg lever et liv alene. Alene, med mange mennesker. For jeg har et nettverk mange misunner. Jeg blender meg fint inn i mange forskjellige grupper, jeg er omgjenglig, jeg er hyggelig, jeg er skende. Men til et vist niv. Lenger enn det kommer ingen. Jeg har en flust av venner, men de nre er det frre av. Jeg har dyttet de bort, skremt de avgrde, kjempet meg bort fra dem. Sykdommen har delagt vennskap og tillit. Jeg stoler ikke p noen, derfor slipper jeg ingen inn. Alle kan f se den glade, sosiale, litt gale jenten. Men ingen fr se hun jeg er blitt. Monsteret jeg selv har skapt. Hun fortjener ingen, og ingen fortjener hun.

Etter jeg flyttet hjem er dette blitt veldig synlig for meg. Jeg har ingen her. De som er mine nrmeste er p andre siden av landet og styrer med sitt. Her hjemme sitter jeg alene. Hver dag, hver time. P den tiden jeg har bodd hjemme n, siden slutten av oktober har jeg vrt sosial og ute 1 gang. 1 gang i forhold til hver helg fr. Og jeg kjenner det sterkere enn noen gang. Fordi jeg er blitt litt friskere, s fler jeg mer p det. Hverdagene gr greit, men helgene er tunge. se at alle andre er ute og hygger seg med venner, gjr vondt. For jeg har det ikke. Selv i tider der jeg er der har jeg det ikke. Jeg kan le, jeg kan smile, men jeg kan ikke legge ting bort. Jeg har en kamp jeg kjemper, hvert sekund av hvert minutt. En kamp jeg ikke kan legge bort. En kamp som gjr meg alene.

Jeg sitter her, fredag kveld, ser alle andre koser seg med sine. Jeg sitter her med min strste mobber. Jeg har lyst plukke opp telefonen, lyst ta kontakt, men jeg fr det ikke til. Hva skal jeg si, hvordan skal jeg starte? hei! n har jeg det vondt, lyst hre hvordan siste mnedene har vrt? nei, jeg fr det ikke til. Jeg har ingen her. Ingen jeg kan vre meg med. Ingen hygge meg med, ingen dra ut med. Ingen som ser meg. Ingen jeg kan henvende meg til.

Spesielt n i disse tider gjr det veldig vondt. Folk er p julebord, med kollegaer, venner og familie. De hygger seg, koser seg, ler og smiler. Jeg sitter ser p. Observerer vakre mennesker i vakre lag. Sparker meg selv lenger ned. Ja, jeg misunner. Jeg hater det, og at jeg gjr det. For jeg trenger det. Misforst meg rett, jeg har en fantastisk familie som er veldig stttende, men jeg trenger ogs noe annet sosialt. Jeg trenger fle meg som et menneske jeg ogs. Jeg trenger fle meg en del, jeg trenger koble ut. Men her sitter jeg alene, i en verden fylt av mennesker.

Jeg tok et valg for 4 mneder siden, jeg valgte kjempe. Med det mistet jeg det sosiale. Jeg har mer enn nok med mine ting, jeg orker ikke ta kontakt. Jeg overanalyserer alt, jeg tror at ingen vil hre p meg. Jeg blir bare mas og klaging, negativ energi som ingen vil vre rundt. Fr jeg valgte kampen hadde jeg det bde bedre og verre. Jeg var sosial, jeg hadde folk rundt meg, jeg unngikk meg selv. N, s mter jeg meg selv i dren hele tiden. Jeg har kjempet meg langt p vei, men p den veien har jeg mtte st opp mot meg selv. Jeg kan ikke lenger flykte. Flelsene er sterkere, eller, de er kommet. Fra ha null flelser, s er de der litt. Og da blir ensomheten sterkere. Jeg fler meg mer alene enn noen gang, selv i et rom fullt av mennesker

Del gjerne & Takk for at du leste! ♥︎

theacintia

09.12.2015 kl. 20:42
Det du sliter mer her har jeg ogs strevet med i flere r... Kan relatere 100% til det. Srlig det med at en alltid fler en tomhet i seg selv - og rett og slett alltid er veldig ensom. Selv med sine nrmeste. Jeg har bare lrt meg trives godt i mitt eget selskap, og ikke la lykken min vre avhengig av NOEN eller NOE annet enn meg selv. Du har sikkert hrt det tusen ganger.. Men det er nok grunnleggende for at dagliglivet skal fles bra. Lykke til <3

Tom Arne

09.12.2015 kl. 21:07
Var gjennom det samme i 17 r. Vet alt om det du beskriver. Det er tft n. Men fortvil ikke! Du er ikke alene! Verden er faktisk full av mennesker som forstr deg og kan hjelpe deg med dette! Det handler likevel frst og fremst om finne en god fastlege og en god psykolog dersom du ikke fler at du har det allerede! Denne kombinasjonen kan vre avgjrende. Er det riktig ille m man kanskje akseptere at medisiner m til i en periode. Mange m prve flere varianter for finne den rette. P grunn av alt dette kan det ta litt tid, men det gjr ikke noe. Ta den tiden du trenger til bli frisk! Til syvende og sist br du fortsette blogge! For jeg er sikker p at du vil finne flere her som kan fortelle deg det samme som meg og gi deg oppmuntring! ST P! Det vil bli bedre og man kan bli frisk selv etter mange r med slike ting! Det er jeg bevis p!

09.12.2015 kl. 22:38
Sitter alene hver helg jeg ogs, har faktisk ingen venner vre med p fritiden. Hilsen gutt 23

Beauty by Hermine

09.12.2015 kl. 22:49
tanker <3

Stine Elize

13.12.2015 kl. 20:43
Beauty by Hermine: <3
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente p 22 som bor i Bergen. P denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8r. Jeg studerer ved NiH til bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle komme i form! Er veldig glad i eksprimentere p kjkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits