stine elize gaassand

En kamp for livet eller bare lat?

  • Skrevet 06.12.2015 klokka 19:05
  • Kategori: Personlig

Jeg leste for litt siden en artikkel  aftenposten som fenget meg veldig. Den inspirerte til å fortelle min historie. Min historie om min sykdom og hvordan den ikke er godtatt.

Hadde jeg hatt en annen sykdom. En sykdom folk godkjenner hadde ting vært mye lettere. Jeg hadde gjerne ikke stått uten vitnemål. Jeg hadde gjerne ikke mistet så mange venner. Jeg hadde gjerne blitt sett på på en annen måte. Men jeg fikk ikke det, jeg fikk en sykdom folk ikke snakker om. En sykdom folk nesten ikke kan noe om. En sykdom som ikke er godtatt i samfunnet.



Om jeg hadde hatt diagnosen kreft, kyssesyken, hjerte og lunge sykdom så hadde folk skjønt at jeg var sliten. Folk hadde skjønt hvorfor jeg ikke klarte å gjennomføre. De hadde ikke kalt meg lat, de hadde ikke sett på meg som hun som ikke gidder, hun som ikke bryr seg, hun som skulker. Men jeg fikk ingen av disse. Jeg fikk spiseforstyrrelser og alvorlige depresjoner.

 

Jeg kjempet en usynlig kamp hvert minutt av hver time. Jeg kjempet hele tiden, men folk skjønte det ikke. Folk trodde jeg var lat, jeg var giddalaus. Men jeg prøvde så godt jeg kunne. Men det å gå med de diagnosene jeg hadde, det tok alt av krefter. Det var tider jeg ikke kom meg opp av sengen. Jeg klarte ikke gå. Jeg klarte ikke dusje på flere dager, uker. Jeg hadde null krefter, men det var ikke godkjent. Jeg måtte fikse det, det var jo sånn livet var. Selvom jeg hadde en sykdom som tappet meg for alt. En jobb som tar kreftene dine 24 timer i døgnet, men likevel skulle jeg prestere på alle arenaer. Folk skjønte ikke at jeg var sliten. De så på meg med rare blikk. Du er ung fikk jeg høre. Du skal klare dette. Dette forventes av deg.



Nei, jeg klarte det ikke. Jeg var syk. Jeg ER syk. Jeg kjemper en kamp hele tiden. Jeg kjemper med livet som innsats. Og nå mer enn noen gang. Jeg kjemper for å bli frisk, samtidig som jeg er full av ambivalens. Hodet mitt er et kaos mer enn noen gang. Jeg hater meg selv som blir frisk, men jeg hater også meg selv som er spiseforstyrret. Men jeg kjemper, hver dag, hvert minutt. Jeg er mer sliten enn noen gang. Men jeg prøver. Jeg prøver å gi av meg selv. Vise samfunnet at jeg også kan, selvom jeg er syk. Men det er ikke nok for folk. For jeg kan jo bare tenke på en annen måte. Jeg kan jo bare slutte å tenke slik, bare stå opp å gjøre det som forventes. Men jeg kan ikke det. Ikke om jeg vil bli frisk. Da må jeg legge full innsats i det, jeg må legge hele livet mitt i det, og da er det ikke mye krefter til noe annet. Men det er fortsatt ikke godtatt. Fordi jeg har feil sykdom. Om du ikke har vært der selv, så kan du faktisk ikke uttale deg om en slik sykdom. For den kampen og de kreftene jeg kjemper med og mot, de har ikke et normalt friskt menneske opplevd. Jeg lever med en sykdom som spiser meg opp innefra. Hver celle i kroppen min er rammet av den. Ingenting i kroppen min fungerer som det skal. Hjertet mitt har forstyrrelser, hudcellene mine fornyes ikke, hjernen min er en slagmark, magen min lever sitt eget liv, jeg kan besvime om jeg reiser meg opp, jeg eier ikke immunforsvar. Så hvorfor er ikke min sykdom godtatt?

 

Dette er ikke noe jeg skriver for å få sympati og trøst, tvert imot. Jeg ønsker forståelse. Jeg ønsker et annet syn. Folk med depresjoner og spiseforstyrrelser øker hvert år, og det er sykdom. Det er ikke bare å tenke annerledes. Behandling kreves, akkurat som om man har kreft eller andre sykdommer. Så neste gang du ser på psykiske sykdommer som noe svada og et tegn på svakhet hos personen, tenk deg om igjen. Det har tatt livet av mange tusen mennesker, og nesten tatt mitt liv. Så jeg ber bare om å bli godtatt, sett og hørt. Jeg ber ikke om sympati, men om empati.

Therese

06.12.2015 kl. 19:31
Fint innlegg :) God bedring! :)

Knøttet

06.12.2015 kl. 19:46
Sterkt innlegg! Stå på videre! Og god bedring!

" When I´m feeling down and someone tells me to "suck it up" I get the urge to break their legs with a baseball bat and then say: "walk it off!" "

Liv Hege Hagfors

06.12.2015 kl. 19:56
SÅ viktig budskap, kjempe fint skrevet og godt skrevet! Er helt enig i det du sier <3 Stå på vakre deg, klem <3

Tanya S. Johnsen

06.12.2015 kl. 20:22
Utrolig bra skrevet, og veldig viktig å få frem. Synes heller ikke utmattelsesykdommer, eller det jeg kaller for "usynligesykdommer" er godtatt. Når vi som har slike ting ikke blir godtatt, og da har vi legeerklæring og slikt, så jeg vet det er mye verre for dere etter som jeg har vandret litt inn i den sonen selv.

Lykke til, og vit at det eksisterer slike folk som meg som har forståelse for deg, og støtter deg i kampen mot deg selv!

martemase96

06.12.2015 kl. 20:40
Hørtes ikke noe godt ut, stå på videre! <3 å bruk den tiden du trenger! <3

Charlotte

06.12.2015 kl. 20:48
Jeg vet akkurat hvordan du har det! Helt jævlig. Ingen livsglede. Ingen motivasjon. Vit at du ikke er alene. Hvis du trenger å snakke med noen som forstår deg så er det bare å sende en mail :D

Alexandra Flaa

06.12.2015 kl. 21:15
Stå på! <3

Liselotte

06.12.2015 kl. 21:30
Utrolig bra skrevet. Mange glemmer også å tenke på at overspising også er en sykdom og trøstespising. Man blir sparket når man ligger nede med ulike kommentarer om utseendet og vekt og det er ikke bare bare å komme seg på beina igjen. Du er flink! Stå på💗

Siri Jørstad

07.12.2015 kl. 07:53
Utrolig dumt av deg å skrive den biten om utmattelse sykdom, fordi du aner virkelig ikke hva du prater om. Vi blir fortalt hele tiden at vi er late, og vi blir aldri trodd. Så vennligst formuler deg annerledes, fordi vi kjemper også mot en usynlig sykdom.

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:54
Liselotte: Tusen takk! <3 helt sant det du sier, man trenger ikke være mager og utsultet for å ha en spiseforstyrrelse, viktig å få det frem også! :)

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:54
Alexandra Flaa: tusen takk! <3

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:55
Charlotte: Ikke godt å høre at du vet, men likevell godt å ha noen å kjenne seg igjen i <3

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:55
martemase96: <3

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:56
Tanya S. Johnsen: Tusen takk! <3 er en kamp mot alt og alle samtidig som man kjemper en mot en usynlig kamp selv også ja! Masse lykke til til deg også! <3

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:57
Liv Hege Hagfors: tusen takk <3

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:57
Knøttet: Tusen takk! :) tar med meg den sitaten! :)

Stine Elize

07.12.2015 kl. 09:57
Therese: Tusen takk! :)
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente på 22 som bor i Bergen. På denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8år. Jeg studerer ved NiH til å bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle å komme i form! Er veldig glad i å eksprimentere på kjøkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits