stine elize gaassand

Nr spiseforstyrrelsen tar over

  • Skrevet 25.11.2015 klokka 19:27
  • Kategori: Personlig

Trene presser hardt. Men det kommer ingenting ut. Jeg vil grte, men har ikke noe gi. Hver morgen sitter jeg ser ned i sklen min. Sklen med 20gram havregrt, laget p vann. 100g cottage cheese. Kanel. Et samlet kalori innhold p 150 kalorier. Men det er for mye. Det er sunt, det er godt og jeg vet jeg trenger det. Likevel gjr det s vondt. Det gjr vondt fra hrtuppene til tspissene. Det vrenger seg i hele kroppen. Jeg klarer ikke dette lenger. Jeg legger p meg hver dag. Hvor skal dette ende? Jeg kan ikke ha det i kroppen. Det m ut igjen. Fortest mulig. For at det skal bli enklere spiser jeg mer. Da gjr det ikke like vondt kvitte seg med det. Da slipper jeg hvertfall litt smerte. Men jeg kan ikke, ikke om jeg vil bli frisk...

Snn er det for meg spise. Nei, jeg er ikke lenger unormalt tynn. Jeg har vrt det, men Jeg har lagt p meg. Jeg har lagt p meg ekstremt. Den dag idag er jeg 15kg tyngre enn jeg var p mitt tynneste. Og jeg lengter tilbake. Jeg hater kroppen min. Hater, hater hater den!



Jeg var aldri hun tynne. Men jeg har heller aldri vrt tykk. Jeg har hatt muskler. Jeg sto mye alpint fra tidlig av. Jeg spille fotball, og jeg trente mer enn de fleste fra jeg var veldig liten. Jeg har en kropp som lett danner muskler. Men jeg er ogs liten. Jeg er ikke mer enn 157cm. Og da med muskler, s blir man mer kompakt. Jeg har hatet lrene mine fra jeg var 12 r. Men jeg har hatt synlige magemuskler siden da ogs. Jeg har alltid vrt godt trent, men var ogs glad mat da jeg var liten. Spiste alltid flere brdskiver enn venninne mine. Men jeg trente ogs mye mer. Men jeg s ikke dette. Jeg s at jeg var strre. Jeg s at bena mine ikke passet inn i buksene som var laget for barn i min alder. Jeg var for stor, det var det jeg var. Hvertfall ihenhold til meg selv.

Disse tankene, som kom for snart 10r siden, har gjort at jeg er der jeg er idag. Det for meg forholde meg til mat er ekstremt vanskelig. Jeg startet meg slanke meg. Jeg levde p 500kalorier om dagen. Jeg startet hver eneste dag med trene. Jeg l s p serier hele natten, s dagene skulle bli kortere. For da slapp jeg spise s masse. Jeg kunne steke en kyllingfilet, og dele den i tre, det var frokost middag og kvelds. Jeg veide alt som het mat. Om jeg hadde flere kalorier g p, s mlte jeg opp nyaktig mengde med is jeg kunne spise. Jeg gikk aldri over. Jeg spise en liten skl med salat til middag s og si hver dag. Gjerne uten kjtt. Salat, agurk, lk og litt dressing. Det var middagen min. Dette gikk fint i en ganske god stund. Kiloene raste av. Jeg flte meg sterkere enn noen gang. Helt til jeg sprakk. Da var jeg 14r. Jeg spiste en hel pose med smgodt. Det kom opp igjen, uten at jeg gjorde noe. Og fra den dag kommer maten opp igjen uten at jeg trenger gjre noe for det. Jeg stikker ikke fingeren i halsen, det har jeg gjort maks 4-5 ganger i mitt liv. Det skjer naturlig. Jeg blir kvalm av mat. Jeg leter fortsatt etter synlige ben p kroppen. Hofteben, krageben, ribbebein. Tar meg rundt hndleddet med alle fingrene flere gnager om dagen og blir kunst om jeg ikke nr rundt med alle fingrene. Jeg kropps-sjekker hele tiden. Tar meg p magen. Presser inn rundt hoftebena. Teller synlige ribbebein.



Den dag idag, s tvinger jeg meg selv til beholde mat. Men jeg er veldig nye p hva det er, og det gr ikke alltid like bra. Jeg er fortsatt langt inne i spiseforstyrrelsen. 10 chipsflak kan til tider vre for mye. Det m opp igjen. Jeg klarer ikke forholde meg til ha det i kroppen min. Og da spiser jeg mer for at det skal vre lettere f det opp igjen. For syre, magesyre i munnen, er helt jvlig. Spesielt om man skal forholde seg til det flere ganger om dagen, i flere r. Den dagen har jeg diagnosen Bulimi med anorktiske trekk, a-typisk bulimi. For jeg sulter meg fortsatt. Jeg jager sultflelsen. Om jeg ikke er sulten nr jeg legger meg om kvelden fr jeg angst. Jeg m vre sulten nr jeg legger meg, ellers fr jeg ikke sove. Det er et helvette.

N som beholder litt og litt mat, s legger jeg p meg for hver dag som gr. Min strste frykt. Jeg har en enorm vektfobi. Jeg hater tallet jeg ser p vakten, men jeg m forholde meg til det. Kroppen min vet ikke lenger hva den skal gjre med mat, s den tar vare p alt, fordi jeg har levd i en sulttilstand i flere r. Jeg samler vann som en kamel i trreste Sahara. Jeg svetter som en gris, i tide og utide. Jeg har s mye vann i kroppen at jeg ser det. demer overalt. Kilo overalt. Men jeg kjemper, jeg tar en dag om gangen, og gjr mitt beste. Men nr kroppen har gjort det samme hver eneste dag i nesten ti r, s tar det tid og det er ikke bare slutte. Kroppen min vil ha mat, men hjernen min vil ikke

N sitter jeg ser ned i sklen min. Det er fredag. Jeg har spist 150g salmalaks. 2glass prosecco, og n er sklen med 60g peanutter snart tom. Men jeg vet jeg m beholde det for komme meg ut av dette, jeg vet det, men jeg vil det ikke. Trene presser p...

Mariel

25.11.2015 kl. 20:22
😔😔.. Dette klarer du Stine, st p! <3

Gaute

25.11.2015 kl. 20:49
Heier p deg Stine! <3

viktoriaevensen

25.11.2015 kl. 20:51
Sterkt lese! Men dette er jeg sikker p at du klarer <3

St p du er sterk bra nok som du er <3

Tanya S. Johnsen

25.11.2015 kl. 21:31
Lykke til, og st p! <3

Anne Lene Nilsen

25.11.2015 kl. 22:07
Masse lykke til videre!

Du burde se p vekten som et ml p hvor mye kroppen din inneholder liksom, vet ikke hvordan jeg skal beskrive det. Ikke se p vekten din som noe flt. Vi har s mye vann, blod, kjtt og bein i kroppen, at det er det som gjr at tallet p vekten er hy. Ikke tenk p kalorier, underskudd, vekt. Prv lft hodet, tenk proteiner, tenk karbohydrater og tenk sunt fett. Kroppen trenger alt for fungere!

Men st p! <3 <3

Ingvild

25.11.2015 kl. 22:09
Jeg kan s fle - og kjenne igjen det du beskriver, klrne strammer, jeg ser meg selv i speilet og savner av og til se ut som jeg gjorde. Samtidig minner jeg meg selv p hvor ulykkelig jeg var nr jeg var p mitt tynneste, og at det vre tynn overhodet ikke alltid er synonymt med det vre lykkelig. Lykke er ikke telle kalorier, avlyse avtaler med venner fordi man er redd for mat som blir servert eller trene uutholdelig mye, selv nr kroppen sier stopp. Lykke er vre vell i egen kropp, uansett hvordan den ser ut, le med magen og kunne spise hva man nsker, uten drlig samvittighet. Lykke er leve et liv du bestemmer over, ikke spiseforstyrrelsen! Jeg vet at det tar lang tid bli frisk, og at det er mer jobb enn hva folk tror, men i det minste kan jeg si at det vil bli bedre! Og at du en dag, vil vre helt frisk! Sender deg varme klemmer, og beundring for innsatsen du legger ned.

Gina Elena

25.11.2015 kl. 22:53
Dette var et sterkt innlegg lese. Det er ikke noe greit med spiseforstyrrelser, har hrt at det er helt forferdelig og det kan jeg tenke meg. Men dette her klarer du :-D St p!

reliine

26.11.2015 kl. 00:07
For et sterkt og bra innlegg! Veldig bra skrevet, st p og lykke til videre!!

storogblid

26.11.2015 kl. 00:09
Jeg heier p deg og hper du klarer komme ut av helvete en dag<3

Hege Kristin

26.11.2015 kl. 01:14
uff :(

Mari Brennhovd

26.11.2015 kl. 09:30
sterkt lese! jeg nsker deg alt godt :)

Ida

26.11.2015 kl. 11:10
Veldig sterkt lese. Jeg nsker deg alt godt og styrke til komme deg ut av dette marerittet! St p ! :-)

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:15
Ida: tusen takk <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:16
Mari Brennhovd: Tusen takk! <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:16
storogblid: tusen takk! <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:16
reliine: Tusen takk! :)

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:17
ginaelenaa: tusen takk! <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:17
Ingvild: <3 <3 <3 <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:17
Anne Lene Nilsen: Tusen takk! <3 prver s godt jeg kan, men p noen dager gr det virkelig ikke :(

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:17
Tanya S. Johnsen: tusen takk <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:18
viktoriaevensen: Tuusen takk! <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:18
Gaute: <3 <3 <3

Stine Elize

26.11.2015 kl. 16:18
Mariel: <3 <3 <3
Stine Elize

Mitt navn er Stine Elize og er en jente p 22 som bor i Bergen. P denne bloggen vil jeg dele mitt liv med fitness og veien mot sceneform, med en fortid med avlorlige spisefortyrrelser og depresjoner i 8r. Jeg studerer ved NiH til bli Personlig Trener og elsker trening og aktivitet! Jeg vil inspirere og motivere, og vise at det er mulig for alle komme i form! Er veldig glad i eksprimentere p kjkkenet, og er veldig glad i sunn mat!


KONTAKT
litzblogg@outlook.com

Search

Bloggdesign

hits